Ny hverdag

Bonjour!

Da var jeg på plass hos vertsen igjen etter to slitsomme, men fantastiske, uker.

Tre generasjoner Bayeux-jenter<3

Hvis vi spoler litt tilbake, nøyaktig to uker fra i dag, stod jeg på flyplassen med klump i halsen og kribling i magen. Tiden var endelig inne for å sette seg på flyet til mitt nye hjemland! Jeg var naturlig nok utrolig spent, i likhet med alle de andre jentene, men jeg følte meg også ganske tom. Det å vite at man ikke kommer til å se sine nærmeste igjen på flere måneder er ikke bare-bare. Likevel greide vi på en eller annen måte å ta farvel med alle sammen, for så å gå ombord på flyet med en enveisbillett i hånda. Og jeg skal ikke legge skjul på det; det var utrolig trist. Men det var også noe av det mest spennende jeg har vært med på!

Ellinor, Lise og jeg holdt hverandre med godt selskap under hele flyturen, og nøt de siste timene vi hadde sammen, ettersom vi alle tre skulle til forskjellige steder i Frankrike.

Her i Rouen slapp vi av åtte spente ungdommer, og igjen på bussen var vi plutselig bare oss 6 jentene, seksjonsleder Tonje og bussjåføren.

Da vi ankom bussholdeplassen (dvs. fortauet utenfor skolen), stod de eldre Bayeux-jentene + vertsfamiliene våre og vinket oss velkommen. Etter en rask hilsen ble jeg kjørt hjem til vertsen (som tok overraskende lang tid, min verts bor nemlig 45 minutter med bil fra Bayeux). Da vi kom fram var jeg veldig sliten og trøtt, men før jeg kunne gå og legge meg gjenstod middagen, som til min store overraskelse varte i 3 (!) timer.

 Her er huset, midt ute på landsbygda.

Og her er vertsen (som spurte så pent om vi kunne ta en selfie sammen)<3

+valpen Kimiko.

Første skoledag stod jeg opp klokken 6, så dagen kan mer eller mindre oppsummeres med dette bildet;

Vi var alle veldig slitne, men også veldig fornøyde med tanke på at vi endelig skulle starte et nytt kapittel vi hadde ventet leeenge på.

De første dagene gikk, etter min mening, veldig sakte. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva det var, men vi følte oss ikke helt hjemme til å begynne med. Jeg tror kanskje det kan ha noe å gjøre med at alt var så nytt. Vi gikk oss for eksempel vill i skolebygget 24/7, hadde ingen franske venner og forstod omtrent 0,5% av det som ble sagt til oss. Heldigvis gikk det seg til, og nå må jeg ærlig innrømme at jeg gleder meg til skolen i morgen, og til å flytte tilbake på internatet med den beste gjengen tenkelig. <3

Advarsel; her kommer et drøss med bilder fra ukene som har gått:

 Ja, du så riktig, vi har et eget snap-filter på skolen😎

En ettermiddag etter skolen dro vi på handletur med fadderne, og dette ble resultatet:

Usikker på om jeg har nok skolesaker nå...hehe

Etter handlingen dro jeg og Hannah hjem til fadderne våre, Emma og Silje (som forresten har verdens fineste leilighet), hvor vi drakk te og skravlet i timevis.

Forrige lørdag var jeg og vertsen på marked i nabobyen, og senere på kvelden var vi på restaurant og bowling for å feire sønnen som ble 19 år. På søndagen dro jeg, moren og datteren på loppemarked, og på ettermiddagen la vi ut på sykkeltur.

Denne helgen har vi feiret bursdagen til bestemor d'accueil, og vært på stranden. Veldig koselig helg, det skal sies.

Soloppgang på vei til skolen.

Alt i alt, to veldig fine uker fylt av massevis av følelser og tanker. Men jeg angrer ikke et sekund på at jeg har dratt, så jeg tar det som et godt tegn. So far, so good.
À plus tard !

Bisous, Nora